Midilibre.fr
Tous les blogs | Alerter le modérateur| Envoyer à un ami | Créer un Blog

01 juillet 2007

Texte de Simone Molina - Norv

 

4d29fcd276bb63d591e7f34add8f9f51.jpg

TRE  ORD

tre ord. ja, tre ord, to korte, og ett litt lengre, tre ord som burde danse på siden. og som forblir statiske, som tinnsoldater. i giv akt. hva vokter de på, og hvordan, hvordan se på dem for at de skal begynne å danse, å leve, altså se på dem. så, høre på dem. først hver for seg. så sammen.

Linje, plass, Utvikling.

….plAss … linJE……..

Store bokstaver, eller små, ord blandet sammen, forstyrret, flyttet på, kvalte.

Her er de og som de lyder, og lyder på nytt endelig. horisontens linje

eller notelinjen, festningsplassen eller også : de dødes plass. * men  Utvikling…  … som pipler, plystrer, utsondrer sin svette,

som inneholder på både kjønn og lov på en gang.

som drypper fra haken som en overmoden frukt,eller som er blitt presset for hardt. som kaster deg forover, eller tvinger deg til å sakne farten, å sakne farten slik at tiden får gjort sitt verk

å vente tålmodig enda en dag,en uke, et år. ni måneder, noen ganger.

Utvikling som betyr modning og dagenes ubønnhørlighet og nettenes, og hjertets banking,

og føttenes, og armenes sprell bitteliten med fingrene på tuppen av håndflaten  fremdeles

lukket igjen. Som betyr drømmerier, og lyder der innenfra, lyder innenfra, hule og utenfra, oppstykkete, florlette, lyder fra en romantisk stemme en morgenserenade, eller klager

og mørke lyder som  svaRer, motbeviser, går til motangrep, Stridbart. og horisonten trekker seg tilbake : den som tilhører drømmene som er blitt oppfylt

den lengselsfulle ventingen, de glødende følelsene, de hemmelige nytelsene i dagenes midte. 

der borte, foran baren. vi ser han støtte seg til albuene, vi snur hodet bort. rett før kysset,

vi snur hodet bort. vi flykter. magen blir rund. vi flykter vi klamrer oss til horisontens linje.

vi flykter han går ned trappen. vi tenker på det som skjedde før stående stiv, her.

på plassen, her, overstrømmet avengstelig nøling, redde utbrudd,

besittelser som man ikke kan godta. tre ord, ja, tre ord, to korte,

ett litt lengre,  lang av tiden å vente på slutten av kysset, eller som glir bort, og lar deg

drømme om magen som blir rund, om den varme plassen der inne, i gropen som snart vil,

når båndet er brutt, grave seg ut der innenfra tomrommet og merket

på en gang og verden adskilt fra drømmen.

lInje-pLass-UTvikliNg

lInje-pLass-UTvikliNg…

linje-PlAss-UTvikliNg

langsomt går han ned trappen, han snur seg knapt, lytter, knapt, pusten holdt tilbake, stønnene fra de bitre tårene, sukket som blir stoppet på randen av kvalmen, holdt tilbake,  det forbudte hulket, han snur seg knapt. Hun, ser på han, hun, stirrer på sin runde mage varmen der inne, bølgebevegelsene som demper magens orme-mønster, den viljestyrte angsten.

han snur seg knapt, lytter knapt, men oppfatter grøsset og så roen da, stiger han over en

en grense en annen grense, og sier sier til henne, til den andre også i den runde magen

«  ikke glem, nei, ikke glem at du er min, at dere er helt og holdent mine! »

*Oversetterens fotnote: Det dreier seg om et ordspill. Ordet « de dødes plass »(la place du mort) har to betydninger på fransk,dets egentlige betydning men kan også bety « passasjersetet » da man kaller dette « de dødes plass » siden man regner med at i en ulykke er det bare passasjerene som omkommer.